Vi liker å tro at vi står frie til å ta våre egne valg. Hvordan er valg og valgfrihet problematisert i utragene fra Izzat og Tatt av kvinnen?
"Jeg nikket inn i telefonrøret og sa ja, bare kom, og at det sikkert ble bra. Samme kveld kom hun flyttende. Men tolv middels store pappkasser og en kremgul kommode"
Dette er et utrag fra Tatt av kvinnen, romanen skrevet av Erlend Loe. Den handler om en alminnelig mann som rett og slett er blitt tatt av kvinnen. Kvinneskikkelsen i denne romanen, Marianne, snakker om alt hun liker. Stillhet, kommunikasjon, harmoni. Hun kommer inn døra og setter seg i godstolen sin, og derved bryter stillheten og harmonien som før fantes på soverommet der vår mann egentlig hadde lagt seg for å sove. Men kommunikasjon har hun i massevis. Enveiskommunikasjon, vel og merke. Vår mann sitter og nikker mellom sine små søvnintervaller. Har han egentlig noe valg? Han er som en fange. Marianne tar kontroll, han følger etter. Damen i forholdet har alltid rett. Selv når han mener at slutten på filmen der hovedpersonen tar livet av seg var grusom, har han ikke noe valg. Selvfølgelig tok han ikke livet sitt, han fikk vinger og fløy! Det var en vakker film! Vår manns meninger betyr ikke døyten, det er hun som har rett. Hans valg og meninger blir rett og slett ignorert ved at hun overser alt som ikke faller henne i smak. Hennes valg i smak. Kanskje han rett og slett har vanskeligheter for å ta valg fordi det er vanskelig å velge noe som ikke blir lagt merke til. Jo, man kan ta et valg inne i seg, men omhandler valget noen andre som ikke legger merke til dette, finnes ikke noe valg. Men valgfrihet, det har han alltid. Det er bare ikke alle som har motet til å ta det valget..
"Blikkene deres forteller meg at jeg ikke har noe å gråte for - jeg er i min fars makt, jeg er hans datter, hans eiendom, og er ingenting verdt uten ham."
I forhold til vår mann i romanen Tatt av kvinnen, har ikke Noreen i Izzat noen valgmulighet. Hun lever i en pakistansk familie der ære står høyt. Ingenting skal skade pappas ære. Som kvinne skal hun gjøre alt hun blir bedt om å gjøre. Og det gjør hun også. Hun blir giftet bort til en fattig slektning fra landsbygda, og har ingen valg. Ære står foran kjærlighet for familiens overhode. Voldtekt, et liv i "fangenskap"og et ekteskap uten kjærlighet. Har hun noe valg? Å trosse religionen og fremfor alt, familien ville fått katastrofale følger. I utdraget av Izzat skjønner vi at man ikke alltid står frie til å ta egne valg. Noreen er ikke ei jente slik som meg som har mulighet til å ta de fleste valg i livet mitt selv. Min familie og jeg følger ikke en religion som sier at vi skal velget slik og slik. Det gjør de ofte i andre land, og da har man som kvinne ikke noe man skulle ha sagt. Dette kan vi lese i utdraget av Izzat. Menn er de som velger. Hvis ikke kan man miste familie og alt man eier. Er dette en pris man vil betale for å kunne ta egne valg?
